Avis og dens historie
Etter boktrykkerkunsten ble oppfunnet skjedde det en enorm revolusjon i verden. Før var den eneste bøkene håndskrevet og bare adelen kunne ta seg råd til en slik luksus. Men alt dette endret seg i ca 1450 da boktrykkerkunsten ble oppfunnet av Johan Gutenberg, nå var det ikke bare adelen som kunne få lese og opplyses men alle!

150 år tok det før den første avisen ble trykt opp etter Johan Gutenbergs oppfinnelse. En avis kalt Nieuwe Tijdinghe var en av de første avisene som ble regnet som en av de første ordentlige avisene som kom ut i 1605 og ga ut to nummer i uken. Men det blir regnet som at verdens første avis trolig er den kinesiske Tsing Pao (Keiserens nyheter) som ble publisert i Beijing, 400 f.kr.

Etter dette skjedde det ikke store forandrer på avisfronten før i 1800 tallet. På informasjonssidene skjedde der store endringer som ble svært synlig under den amerikanske og franske revolusjonen. Avisene ble nå brukt som en arena for diskusjon av både politiske spørsmål og andre spørsmål som pårørte folk flest. Men bruken av kilder var svært begrenset og man kunne ha problemer med å vite hva som var innlegg og hva som var fakta.
Avisene ble brukt som et viktig verktøy i prosessen av å la offentligheten få en mening. Når ulike aviser fremstile samme sak med ulike vinkler skapte dette skeptisisme blant leserne og de lærte seg kildebruk og begynnelsen på et demokratisk pressekunst var startet.

Men selv om offentligheten nå fikk framstilt samme sak fra ulike vinkler var det fremdeles stor sensur på hva avisene fikk lov til å skrive. Først under den franske revolusjonen i 1789 kunne avisene i Frankrike oppleve 3 år med full ytringsfrihet. Selv om gleden var kort inspirerte den til å starte andre flere politiske aviser. Historien lærte oss at gjennom politisk aktivitet kunne offentligheten endre samfunnet. At avisene fikk mer og mer makt kunne ikke bli ignorert og det ble sagt av Napoleon Boneparte at han heller fryktet fire fiendtlige aviser enn 100,000 bajonetter.

Pressen utviklet seg til å bli en arena for den offentlige menighetsdanningen og fikk nå sin rolle som en vakthund ovenfor regjeringen. Avisene ble den fjerde statsmakten. Men politikk var ikke lenger det eneste avisene dekket og informasjon om det som skjedde rundt lokalbefolkningen og ikke minst rollen som en reklamekanal tok nå plass. En London avis på 1600 tallet hadde i snitt ca 6 annonser. 100 år senere var tallet på rundt 50. Avisene utviklet seg fra 1700 tallet til å bli et diskusjonsforum, en statsmakt, annonsør og ikke minst en gjenforteller av nyheter rundt oss. Avisene hadde fått sin makt, og de brukte den.