Opplysningstiden 1700-1800
Et viktig kapitel i mediehistorien er opplysningstiden fra 1688-1789. Der alt som ble sett på som sunn fornuft skulle opplyses og kritikk var en funksjon som skulle tjene opplysningen.
Opplysningstiden førte til flere opprør mot staten, kirken og andre høye autoriteter. Avisene og trykksaker ble brukt som det nye midlet til å få tankene ut til det alminnelig folk. Et bokverk med navn Encyklopedien er blitt sett på som et symbol for opplysningstiden. Med over 35 bind der Voltaire, Rousseu, Diderot og D’Alembert var blant de som bidro til boken.

Det var under opplysningstiden at tankene om menneskerettigheter, religion, vitenskap og politikk ble samtaleemne blant det alminnelige folk på lokale puber og kaffehus. Også krav om ytringsfrihet og trykkerifrihet ble satt på dagsordenen. Grunnlaget for en fri informasjonsutveksling og diskusjon ble satt stor vekt på i den norske Grunnloven fra 1814.